logo

European Society of Arachnology

European Spider of the Year 2008

Husedderkopp - Tegenaria spp.

Årets edderkopp - 2008

Tegenaria atrica

Peter Jäger & Kjetil Åkra

Hvem har ikke sett dem; store, mørke og hårete edderkopper som dukker opp i badekaret eller vasken og som, på grunn av den sterke kontrasten mot the hvite, fremkaller sterke reaksjoner hos mange mennesker. Det dreier seg svært ofte om husedderkopper som verken er giftige eller farlige for mennesker. Likevel er det kanskje disse edderkoppene som skaper mest uvilje mot edderkopper.

Husedderkoppen (slekten Tegenaria) er valgt som Årets Edderkopp for 2008. Juryen kunne ikke tenke seg en bedre kandiat for å skaffe litt oppmerksomhet omkring den ofte irasjonelle frykten mange mennesker føler ovenfor disse åtebeinte dyrene. Med denne nominasjonen ønsker man å øke interesen, eller i det minste forståelsen, for naturen omkring oss. For tredje gang har også Årets Edderkopp blitt valgt på et felle-Europeisk nivå. Siden ikke alle Tegenaria-arter finnes i alle land har man gjort noe nytt og vil forkusere på slekten som helhet istedenfor en enkelt art som har vært gjort tidligere. Hvert land vil så velge sin egen art som representant for slekten.

Omtrent 70 av de vel 130 artene finnes i Europa. Der den finnes utensdørs bygger de nettene sine under steiner, i hule trær og stammer, under trerøtter eller i tett vegetasjon. De er imidlertid mest vanlige i menneskeskapte miljøer, spesielt bolighus og andre bygninger.

Edderkopper i slekten Tegenaria bygger store traktnett som i hus ofte plasseres i hjørnene i rommet. Dette er det enkleste stedet for edderkoppen å plassere den flate delen av nettet sitt og deretter den tunnelformede trakten hvor edderkoppen søker tilflukt. I denne trakten tilbringer edderkopen det meste av sin tid. Selve trakten plasseres på et tørt og beskyttet sted, mens resten av nettet kan strekke seg over relativt store avstander.

Dersom et insekt eller skrukketroll faller ned på nettet vil edderkoppen straks registrere vibrasjonene gjennom myriadene av tråder som utgjør den flate delen av nettet. Den  løper da lynraskt mot byttet, biter det og sprøyter inn en dose gift. Mindre byttedyr bæres deretter inn i selve trakten. Fort større byttedyr, som gjerne gjør motstand, lar Tegenaria dem i fred til giften har gjort sitt. Ved gjentatte bitt kan selv ganske store byttedyr fanges og deretter spises trygt i trakten.

Beinspennet på disse edderkoppene er imponerende. Langbeinte hanner kan bli opptil 10 cm, og det er vanskelig å overbevise folk om at disse ikke er farlige. Ved å bruke seg selv som forsøkspersoner har vitenskapsmenn vist at selv om en husedderkopp kan bite gjennom et menneskes skinn så har giften ingen synlig virkning. Som oftest er det selve bittet, som føles som et lite nålestikk, som merkes. Her bør en merke seg at selv erfarne forskere må bruke både tid og være tålmodige dersom de skal få edderkoppen til å bite dem uten å skade den. Så det finnes ingen fare for å bli bitt dersom du tar edderkoppen ut av badekaret, enten i hånda eller i et syltetøyglass, og deretter setter den fri. da har du ikke bare reddet edderkoppen fra en sikker død, du har også hatt nærkontakt med en levende del av ditt naturlige miljø.

Tegenaria spp.

Involverte organisasjoner:

Litteratur

► BAIRD, C.R. & R.L. STOLTZ (2002) Range expansion of the Hobo spider, Tegenaria agrestis, in the northwestern United States (Araneae, Agelenidae). J. Arachnol. 30: 201-204.  ► BARRIENTOS, J. A. & C. RIBERA (1988) Algunas reflexiones sobre las especies del grupo "atrica", en la Peninsula Ibérica (Araneae, Agelenidae, Tegenaria). Rev. Arachnol. 7 (4): 141-162.  ► BELLMANN, H. (1997) Kosmos-Atlas Spinnentiere Europas. Stuttgart, Kosmos: 304 S.  ► BRIGNOLI, P.M. (1971) Su alcune Tegenaria D'Ispagna (Araneae, Agelenidae). Mem. Mus. Civ. St. Nt. Verona 18: 307-312.  ► CHRISTIAN, U.H. (1973) Trichobothrien, ein Mechanorezeptor bei Spinnen. Elektronenmikroskopische Befunde bei der Winkelspinne Tegenaria derhami (SCOPOLI), (Agelenidae, Araneae). Verh. Dt. Zool. Ges. 66: 31-36.  ► CRAWFORD, R. & G.H. LOCKET (1976) The occurrence of Tegenaria gigantea Chamberlin and Ivie (1935) in North America and Western Europe. Bull. Br. arachnol. Soc. 3 (7): 199.  ► HEXTER, S.H. (1982) Lungbook microstructure in Tegenaria sp. Bull. Br. arachnol. Soc. 5 (7): 323-326.  ► HOMANN, H. (1953) Wachstum und Häutung bei Spinnen. Natur und Volk 83 (1): 1-9.  ► IBARRA N., G. (1985) Egg feeding by Tegenaria spiderlings (Araneae, Agelenidae). J. Arachnol. 13: 219-223.  ► JONES, D. (1984) Tegenaria picta Simon, a spider new to Britain (Araneae: Agelenidae). Bull. Br. arachnol. Soc. 6 (4): 178-180.  ► JONES-WALTERS, L. M. (1984) A Note on Teganria agrestis (Walckenaer). Newsl. Br. arachnol. Soc. 39: 2.  ► KOCH, A. (1928) Studien über den Dotterkern der Spinnen. Z. Zellforsch. mikroskop. Anatom. 8 (2): 296-360, Taf. VII-VIII.  ► MERRETT, P. (1980) Notes on the variation, identificaton and distribution of British spiders of the Tegenaria atrica group (Araneae, Agelenidae). Bull. Br. arachnol. Soc. 5 (1): 1-8.  ► MIKULSKA, I, & L. JACUNSKI (1970) A two-headed monster of the spider Tegenaria atrica C. L. Koch. Acta Arachnol. 23 (1): 17-18.  ► NYFFELER, M., H. MOOR & R.F. FOELIX (2001) Spiders feeding on earthworms. J. Arachnol. 29: 119-124.  ► OXFORD, G. & P. CROUCHER (1997) Gone fishing...for Tegenaria. Newsl. Br. arachnol. Soc. 78: 9-10.  ► OXFORD, G. & P. MERRETT (2000) Tegenaria ferruginea (Panzer) in Britain, and differences from T. parietina (Fourcroy) (Araneae: Agelenidae). Bull. Br. arachnol. Soc. 11 (8): 331-334.  ► OXFORD, G.S. & A. PLOWMAN (1991) Do large house spiders Tegenaria gigantea and T. saeva (Araneae, Agelenidae) hybridise in the wild? - A multivarate approach. Bull. Br. arachnol. Soc. 8 (9): 293-296.  ► OXFORD, G.S. & C.J. SMITH (1987) The distribution of Tegenaria gigantea Chamberlain & Ivie, 1935 and T. saeva Blackwall, 1844 (Araneae, Agelenidae) in Yorkshire. Bull. Br. arachnol. Soc. 7 (4): 123-127.  ► OXFORD, G.S. (1981) An easily constructed holding device for the examination of live spiders. Bull. Br. arachnol. Soc. 5 (6): 278-279.  ► OXFORD, G. (1999). Tegenaria ferruginea (Panzer, 1804): an agelenid spider new to the British list. Newsl. Br. arachnol. Soc. 84: 10.  ► SMITH, C.J. (1985) The Distribution of the larger Tegenaria spider species (Agelenidae) in the York area. Newsl. Br. arachnol. Soc. 42: 5-6.  ► STAUDT, A. (2007) Nachweiskarten der Spinnentiere Deutschlands (Arachnida: Araneae, Opiliones, Pseudoscorpiones).- http://www.spiderling.de/arages  ► VETTER, R.S., A.H. ROE, R.G. BENNETT, C.R. BAIRD, L.A. ROYCE, W.T. LANIER, A.L. ANTONELLI & P.E. CUSHING (2003) The distribution of the hobo spider, Tegenaria agrestis, in North America. Abstract. American Arachnol. 66: 13.